tirsdag 4. juni 2019

John Andreas Savio

Kunstneren John Andreas Savio.

Når jeg skulle velge en kunstner som jeg skulle fordype meg i, falt valget veldig raskt på Savio. Bakgrunnen for dette er at han opprinnelig kommer fra Sør-Varanger hvor jeg nå bor og skal jobbe som fremtidig lærer. Forkunnskapene mine om Savio var ikke så mange, men jeg kjente til noen av verkene hans og viste at han jobbet med tresnitt. 



John Andreas jobbet både som maler og grafiker. Arbeidene hans er ikke daterte, men man kan plassere dem i forhold til reisene og utenlandsoppholdene. 
Han har en stor produksjon av kunstverk, både tresnitt, akvareller og malerier. Produksjonen er til dels ujevn, dette har samsvar med den økonomiske situasjonen han befant seg i. Når han hadde det vanskelig økonomisk produserte han lite. 

De grafiske arbeidene hans blir regnet som det beste han har produsert (Hysing, 2015). 
Han er for det meste samisk inspirert, og har hentet sine samiske motiver fra barndommen i Varanger. Motivene viser mannens arbeid i jakt og fangst, med reinsdyr og hund, hvor landskapet viser åpne vide sletter i vinterfarger. Det er svært få kvinner og kvinnelige sysler i arbeidene hans. Han formidler at mannens verden er fart og smidighet, og bildeflatene er renset for overflødige detaljer. Komposisjonene er presise og faste. «Lasso» og «gutter med lasso" er to eksempler på dette. 

Savio reiste mye i inn- og utland og hentet inspirasjon til kunsten sin. Dette gav motiver som skiller seg fra den samiske tradisjonen. Han var også påvirket av Munch. 

Tross sitt korte liv var han en produktiv kunstner med rundt 150 motiv og versjoner av grafikk bak seg. Bildene hans ble spredt rundt om i hele verden, han var populær i sin samtid og ble både anerkjent og verdsatt. Den amerikanske ambasadøren i Oslo kjøpte inn mange hundre  Saviobilder på 1930-tallet. Han var en stor fan av Savio og gav bildene i gave til venner og kjente over hele verden. Dette gjorde at Saviokunsten ble spredt relativt tidlig ut i verden. 

Savio har måttet kjempe mot fordommer både i det samiske og det norske miljøet. I det samiske miljøet var det å være kunstner ikke ansett som et arbeid som passet seg for en voksen mann, mens i det norske miljøet følte han seg mindreverdig som same (Lindi, 2014).
Men Savio gav ikke opp tross mye motgang. Han ville gjennom sin kunst nå frem til folk i verden og fortelle om samene. Dette gjorde han til en pioner og foregangsmann innen samisk kunst (Lindi, 2014). 





fredag 24. mai 2019

Trearbeid


                                            Trearbeid. 

Trearbeid var noe jeg gledet meg til å holde på med. Etter litt teori fikk vi lov til å starte med arbeidskravet. Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ville lage en kopp. Jeg har tidligere laget tradisjonell turkopp, men har lenge hatt lyst til å lage en smalere, høyere variant. Dette hadde jeg lyst til fordi jeg ofte syns kaffen blir fort kald i den vide varianten. 
Jeg saget meg et stykke av en nyhugget bjørkestamme. Så brukte jeg en senterbord til å lage et hull i midten av koppen. Dette skulle gi meg en start slik at jeg kom til med spikkekniven. 

Så spikket jeg den grovt utvendig, og begynte å hule den ut innvendig. Det var utrolig behagelig å spikke på et så mykt materiale, men samtidig var det vanskelig å komme godt til når koppen var så smal og dyp. Etterhvert kunne jeg gå over til å bruke tappjern. Det ble etterhvert mange blemmer inni fingrene:)  

Etter en del arbeid så jeg at jeg hadde fått hult ut ganske bra. Det som var vanskelig var å få hult ut helt ned. Jeg konsentrerte meg om å få videt mest mulig ut øverst og på den måten fikk jeg bedre tilgang til den nederste delen av koppen.


Jeg la koppen i en plastpose når jeg dro hjem fra Alta. Dette gjorde at den holdt seg myk og fersk, og lettet arbeidet med uthulingen. Resten av uthulingen brukte jeg en spikkekniv til. Når jeg var fornøyd med uthulingen startet jobben med pussepapiret. Startet på 60, så 80, 120 og tilslutt 180.
For å komme til helt nederst benyttet jeg en limstift, kledd med sandpapir. Ellers nådde jeg akkurat ned til bunnen med hånda, slik jobbet jeg vekselvis for å få bunnen fin.


Når jeg hadde pusset koppen ganske ferdig tegnet jeg et mønster med blyant som jeg brukte spikkekniven til å risse etter. Slik ser den ut foreløpig.
 

Arbeid med leire:)

                                       Arbeid med leire. 


På skoleuken i Alta ble vi introdusert for arbeidet med leire. Først litt teoretisk bakgrunn før vi fikk komme ned i keramikksalen. Her viste Birgitte frem flere produkter som var ferdig brent, og vi fikk mange gode tips til hvordan vi kunne arbeide med leiren og hva vi kunne lage. 
Jeg har ikke arbeidet med leire siden jeg gikk på barneskolen, så jeg kjente meg rimelig fersk på dette. 


Det var veldig morsomt, jeg kjente jeg fikk tilbake mange gode barndomsminner fra lek i fjæra i hjembygda. Vi brukte ofte å lage leirfigurer av som vi tørket på bergene ved havet.

Vi fikk to oppgaver fra Birgitte; lage en bruksgjenstand og en statuelignende sak:) Jeg valgte å lage en skål og en lysestake med et menneske på. 

Det jeg ikke husket var at leiren tørket så fort. Jeg kjente raskt at leiren ble vanskeligere å arbeide med og ville ofte sprekke opp. Jeg hadde lyst til å forme en liten skål, og hadde opprinnelig tenkt å hule den ut med fingrene. Dette var ikke så lett og jeg var ikke fornøyd med formen på skålen. Deretter forsøkte jeg meg på å rulle pølser som jeg la oppå hverandre og på den måten lage skålen, men her mistet jeg fort teken. Det endte med at jeg brukte kjevlen, jeg kjevlet ut en passe tykk leiv og formet leiren rundt en skål, med plast under slik at den ikke ble satt fast. Dette var mye lettere og jeg var veldig fornøyd med skålens form og tykkelse. Dessverre hadde jeg ikke telefonen med meg i keramikksalen, og glemte derfor å ta bilde av den. 
Det jeg feilet på var at jeg ikke løsnet skålen fra formen før den var helt tørr, derfor sprakk den opp og ble ødelagt. 


Lysestaken med mennesket på gikk forholdsvis greit å lage. Jeg merker at jeg nok er litt utålmodig og har ganske høye krav til meg selv. Så om jeg ikke lykkes ganske raskt og kjenner at jeg mestrer, mister jeg troen på meg selv. 
Jeg syntes figuren min ble helt grei. 


Etterpå fikk vi en oppgave om å lage maske. Disse skulle være inspirert av Kimmy Cantrell. Vi kunne se på bilder og etterligne eller vi kunne lage helt vår egen versjon. Dette var veldig morsomt. Jeg storkoset meg mens jeg laget ulike mønstre og skar ut ulike former som jeg limte på med slikker. Så ga jeg masken litt farge, før den ble brent i ovnen sammen med de andre leireproduktene. Neste samlingsuke fikk vi ta glasur på, enten blank eller med farge, før de ble brent en gang til. Jeg valgte å ta blank glasur på masken siden den allerede hadde farge på seg, og tok en farget glasur på lysestaken. Masken ble jeg veldig fornøyd med:) 

Masken jeg lagde:)

Lysestaken med menneskefigur. 

                              Arbeidskrav i keramikk.


Jeg prøvde ut flere ting før jeg tilslutt valgte å lage en blomsterpotte. 
Jeg tegnet en modell av krukken på papir, slik at jeg hadde en mal på hvor stor den skulle være. Så kjevlet jeg ut leiren, og benyttet en gammel blondeduk til å rullet mønster på krukken. 

Sidekant med mønster. 
Bunnen på krukken. 
Når mønstret var rullet på skar jeg rundt papirmodellen slik at størrelsen ble slik jeg hadde planlagt. Så lot jeg den ligge en god stund under plast slik at den sakte ble litt hardere. Etter noen timer satte jeg veggene fast i bunnen. For at de skulle sitte godt fast i hverandre risset jeg mønster på siden av bunnen og nederst i sidene (berøringspunktet). Så la jeg godt med slikker før jeg festet de sammen. Jeg brukte god tid på å smøre slikker og gni skøytene sammen. Til dette arbeidet brukte jeg ulike flate verktøy samt fingrene mine.

Laget to ulike størrelser på krukkene. 


Krukkene fikk tørke under plast lenge før jeg brente dem i ovnen. Etterpå hadde jeg på en farget glasur, har dessverre ikke noe bilde av det ferdige resultatet her. 


Tanker rundt studiet

Tanker rundt denne måten å studere kunst og håndverk på. 

Samlingsbasert undervisning er noe vi har gjennomført i snart fire år, og er på den måten en kjent arbeidsmåte, men kunst og håndverk er det første praktiske faget vi har hatt. Derfor var jeg veldig spent på hvordan dette kom til å gå.

Jeg syntes dette faget har vært utrolig interessant å studere. Veldig deilig å få gjøre noe praktisk og morsomt innimellom alt det teoretiske. Jeg har koset meg og samtidig lært veldig mye.

Jeg har selvfølgelig møtt på flere utfordringer underveis i studiet og skulle nok helst kunne studert på fulltid og bodd nært studiestedet, men dette har ikke vært aktuelt for meg siden jeg har 4 barn, hus og hjem i Kirkenes. Jeg har valgt å se positivt på situasjonen og er veldig takknemlig for at det er mulig å studere på denne måten. Utfordringen min har gått på å ha tilgjengelig utstyr til å gjennomføre arbeidskravene. Jeg har derfor valgt å løse arbeidskravene på en slik måte at det ikke skal behøves mye dyrt utstyr, f.eks på smykkeoppgaven valgte jeg å benytte et materiale som jeg ikke behøvde å skaffe mye redskaper til for å kunne lage det. Jeg kjente meg litt misunnelig på de studentene som kunne møtes på ettermiddagstid på universitetet for å hjelpe og være en støtte for hverandre. Selv var jeg veldig alene om å "finne opp kruttet".

Rød og blåukene har vært gull verd. Her har vi fått masse inspirasjon og har fått teste mye ulikt materiale. Det er gøy å være sammen med de andre studentene og dele på ideer og få tips:) Tror ikke det hadde vært like gøy å få denne undervisningen over skype.

Så når det kommer til om hvilke tanker jeg har rundt denne måten å studere på, tenker jeg at alternativet mitt hadde vært å ikke få lov til å studere kunst og håndverk. Men det i tankene har jeg satt stor pris på å kunne studere fra hjemplassen min og bare møte opp i blå- og rødukene. Alt i alt er jeg veldig fornøyd.

Akrylmaling



                   Arbeidskrav i akrylmaling på lerret. 

Arbeidskravet vi fikk var å male et abstrakt maleri med akrylmaling på et lerret. Jeg så fram til å komme i gang med oppgaven. Jeg syntes det hadde vært morsomt og spennende å male med akryl når vi var på samlingen. Før jeg startet prosessen så jeg på mange ulike inspirasjonsvideoer på ulike nettsider. Her fikk jeg innblikk i ulike måter å lage struktur på, og ulike maleteknikker. Det var utrolig mange flotte bilder å bli inspirert av. 

Litt skummelt å sette igang, men jeg trøstet meg med at om det ikke ble bra første gangen så skulle jeg jo male mange lag:)







Før jeg satte igang måtte jeg handle inn ulikt utstyr. Maling i primærfarger, hvit, svart, gull og sølv. Pensler i ulik bredde og sparkelspader. For å lage struktur brukte jeg sparkel som vi hadde tilgjengelig hjemme. Sparkelen smurte jeg ut med en sparkelspade og laget ulike mønstre med gafler, skjeer, papir, plast m.m. Den var hurtigtørkende men for sikkerhetsskyld lot jeg den tørke til neste dag. 

Jeg brukte maleriet jeg hadde malt på i Alta slik at jeg kunne teste ut ulike teknikker på det før jeg brukte det nye lerretet. 










Etter å ha testet ut ulike mønstre og sett hvordan det ble når det var tørket, var det på tide å teste ut det jeg syntes fungerte på det nye lerretet. 


Jeg prøvde ulike teknikker, brukte både kort, pensel og svamp. Jeg testet også hvordan det ble å spraye vann på og la malingen renne.
Det var ikke så enkelt å male som jeg hadde trodd. Når jeg så på videoene fra internett så alt så enkelt ut, det var jo bare å male litt her og litt der, så ble det så fint att... Nei, det kan jeg ikke si meg enig i. Jeg begynte å miste troen på at dette kunne bli noe bra, og kjente frustrasjonen melde seg.
Når vi var på skolen var det så deilig og avslappende å male, mens nå kjente jeg meg ikke avslappet i det hele tatt.

                                                                                   
Jeg lot malingen tørke til neste dag og fortsette med et nytt lag. Jeg forsøkte å få inn flere farger men syntes fortsatt det var altfor mørkt. På nytt måtte jeg la det tørke. Jeg så på maleriet og kjente meg ikke fornøyd.  


 Jeg forsøkte på nytt å legge et lag og prøvde ulike måter å dra ut malingen på. Hovedsakelig brukte jeg nå stor pensel, liten pensel og svamp til å få overgangene bedre. Maleriet fikk nå litt mer farger, men jeg likte ikke måten jeg hadde malt på... Frustrert la jeg bort maleriet igjen til tørk.



Jeg prøvde neste gang å dra malingen litt annerledes ut, jeg fikk også en ide om å lage litt tynnere maling, av blå og sølv som jeg lov renne nedover kanten




Jeg var ikke fornøyd med maleriet og bestemte meg for å prøve igjen litt senere.







Jeg har startet med ny frisk to ganger og tydelig sett for meg at nå skal det bli skikkelig bra. Men... har vel konkludert med at det er ikke alle som kan bli kunstnere:) Jeg liker veldig godt å male og kommer nok til å gjøre dette mer, hvem vet, kanskje med tiden lykkes jeg med å lage et fantastisk maleri:)

Legger ved de andre maleriene mine her:
Andre bildet mitt:)


Tredje maleriet. Forsøkte andre teknikker og benyttet færre farger.



Noen detaljer fra maleriet. 




tirsdag 8. januar 2019

Ulike malingsarbeider.

                                   Maling i blåuken.


Nytt tema denne gangen. Veldig spennende å prøve seg på maling. Fra før av har jeg ikke noe annen erfaring enn å male med vannmaling med barna eller male interiør eller hus. Annen hobbymaling har jeg ikke prøvd. 







Det første vi skulle gjøre var å lage Ittens fargesirkel med primær- sekundær og tertiærfarger. 





Så fikk vi lov å prøve å male på et lerret. 
Oppgaven var at vi skulle teste ut ulike teknikker og blande
ut ulike farger av primærfargene. 
Jeg prøvde ut teknikker med kort, stor og liten pensel samt svamp. 
Når jeg får en oppgave som ikke har noe spesielt krav om utforming kjenner jeg at jeg slapper ordentlig av. Jeg bare koser meg:) Det var morsomt å bare klæsje på maling, lag på lag. I ettertid ser jeg at jeg godt kunne brukt mer lysere farger.













Et annet spennende oppdrag vi fikk var å male bort et bilde:)
Denne biten av et bilde ble limt på arket, så skulle vi prøve å male rundt slik at man ikke klarer å se bildet.










   

Alle fargene vi skulle bruke skulle blandes ved hjelp av primærfargene + svart og hvit. Det var til tider vanskelig å finne riktig farge og jeg brukte mye tid på selve blandingen. 






Det begynte med at jeg malte små flekker innerst, etterhvert ble flekkene til blomster:)
Og tilslutt ble bildet sett slik ut:)













Alle bildene ble hengt opp på veggen på kunst og håndverksalen:)
Veldig mange fine malerier:)













Den siste oppgaven vi fikk var å male fire ulike julekort med akvarellmaling. Papiret skulle vi våte ulikt for å se hvordan malingen ville oppføre seg. Fin erfaring å gjøre seg til senere akvarellmaling:)

Smykkedesign

                                     Smykkedesign :)

Når jeg skulle designe mitt eget smykke måtte jeg tenke over hva som definerer meg.
Det er mange ting som kan definere meg. Først og fremst er jeg en mamma til fire barn, jeg har en ektemann som betyr veldig mye for meg. Familien kommer alltid i første rekke:)
Ellers har jeg mange ulike interesser, jeg er veldig glad i natur og friluftsliv, i alle årstider. Liker både skog, fjell, og vidder, men aller mest er jeg glad i havet og fjæra/stranda.
Tro håp og kjærlighet er også tre viktige ting i livet mitt.
For å finne ut hvilke symboler som skulle representeres på smykket søkte jeg inspirasjon på internett. Bildene under viser et lite knippe av bildene jeg mener sier noe om meg.






Jeg søkte også mye inspirasjon på internett og i ulike bøker for å finne ut hva jeg skulle benytte som materiale på smykket mitt. Siden jeg bor langt unna skolen og smykket skulle leveres neste skoleuke, måtte jeg finne et materiale som jeg ikke trengte så mye utstyr til. Det måtte være mulig å få det laget ferdig hjemme. Jeg hadde også lyst å prøve ut noe som kan være mulig å benytte senere i skolen. 
Jeg prøvde først ut papirrulling:) Det var utrolig morsomt, men jeg var ikke helt sikker enda på om det var dette materialet som jeg ville gå for. 
Bilderesultat for make your own jewelry of paper
Jeg hadde lyst å prøve ut Fimo leire, noe jeg aldri har prøvd ut, men har hørt mye positivt om. Etter mye prøving og feiling fant jeg ut at jeg hadde lyst til å prøve å lage et anheng. Jeg prøvde på ulike måter å få til noe jeg kunne være fornøyd med. Tilslutt falt jeg på dette alternativet: 



Malen jeg brukte, tegnet på matpapir. 


Jeg blandet sort og hvit leire, kjevlet ut leiren og tegnet av formen.
Nesten ferdig produkt.
Før jeg stekte den laget jeg et kors som jeg la oppå. 



Produktet mitt skulle vise litt symbolikk fra meg og mitt liv. Kort fortalt er hjertet et symbol på min store kjærlighet, mannen min. De fire perlene er for hvert av mine barn, tre jenter og en gutt. Kulene i midten representerer steiner og min kjærlighet til havet, mens blomstene langs med kanten viser at jeg er veldig glad i blomster.












Denne måten å lage smykker på var veldig morsom. Dette er noe jeg fint kunne gjort sammen med elever på barnetrinnet. Det var relativt enkelt å få til, og ikke minst er det ikke så kostbart.