Kunstneren John Andreas Savio.
Når jeg skulle velge en kunstner som jeg skulle fordype meg i, falt valget veldig raskt på Savio. Bakgrunnen for dette er at han opprinnelig kommer fra Sør-Varanger hvor jeg nå bor og skal jobbe som fremtidig lærer. Forkunnskapene mine om Savio var ikke så mange, men jeg kjente til noen av verkene hans og viste at han jobbet med tresnitt.
John Andreas jobbet både som maler og grafiker. Arbeidene hans er ikke daterte, men man kan plassere dem i forhold til reisene og utenlandsoppholdene.
Han har en stor produksjon av kunstverk, både tresnitt, akvareller og malerier. Produksjonen er til dels ujevn, dette har samsvar med den økonomiske situasjonen han befant seg i. Når han hadde det vanskelig økonomisk produserte han lite.
De grafiske arbeidene hans blir regnet som det beste han har produsert (Hysing, 2015).
Han er for det meste samisk inspirert, og har hentet sine samiske motiver fra barndommen i Varanger. Motivene viser mannens arbeid i jakt og fangst, med reinsdyr og hund, hvor landskapet viser åpne vide sletter i vinterfarger. Det er svært få kvinner og kvinnelige sysler i arbeidene hans. Han formidler at mannens verden er fart og smidighet, og bildeflatene er renset for overflødige detaljer. Komposisjonene er presise og faste. «Lasso» og «gutter med lasso" er to eksempler på dette.
Savio reiste mye i inn- og utland og hentet inspirasjon til kunsten sin. Dette gav motiver som skiller seg fra den samiske tradisjonen. Han var også påvirket av Munch.
Tross sitt korte liv var han en produktiv kunstner med rundt 150 motiv og versjoner av grafikk bak seg. Bildene hans ble spredt rundt om i hele verden, han var populær i sin samtid og ble både anerkjent og verdsatt. Den amerikanske ambasadøren i Oslo kjøpte inn mange hundre Saviobilder på 1930-tallet. Han var en stor fan av Savio og gav bildene i gave til venner og kjente over hele verden. Dette gjorde at Saviokunsten ble spredt relativt tidlig ut i verden.
Savio har måttet kjempe mot fordommer både i det samiske og det norske miljøet. I det samiske miljøet var det å være kunstner ikke ansett som et arbeid som passet seg for en voksen mann, mens i det norske miljøet følte han seg mindreverdig som same (Lindi, 2014).
Men Savio gav ikke opp tross mye motgang. Han ville gjennom sin kunst nå frem til folk i verden og fortelle om samene. Dette gjorde han til en pioner og foregangsmann innen samisk kunst (Lindi, 2014).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar